©2018 by CCSDI. Proudly created with Wix.com

123-456-7890

Design for helse – fasilitering for aktive, informerte og involverte pasienter

February 8, 2019

Designstudenter prosjekter tilknyttet CCSDI

I høstsemesteret 2018 jobbet 4.års designstudenter ved Institutt for design med prosjekter tilknyttet «Den aktive, informerte og involverte pasienten». Dette er et av de utvalgte temaene i CCSDI. Prosjektene ble gjennomført i faget «Design for samfunn». Faget handler om hvordan designere, gjennom metoder, verktøy og teori, kan utforske samfunnsrelaterte spørsmål og bidra til positiv endring.

 

Et overordnet mål er at studentene utvikler kritisk tenkning rundt designernes rolle i dagens samfunn. De skal lære å bruke designmetoder som inspirerer til aktiv medvirkning for å kunne skape nye og verdiskapende produkter og tjenester som gagner samfunnet som helhet.

 

Oppgaver: Design for helse – fasilitering for aktive, informerte og involverte pasienter

Studentene fikk i oppgave å definere en problemstilling innenfor «Design for helse – fasilitering for aktive, informerte og involverte pasienter» og kronisk sykdom. Hypotesen er at aktiv pasientdeltakelse bidrar til forbedrede tjenester for både tjenestemottaker og tjenesteyter. For det første vet pasienter hvordan de liker å leve i hverdagen og kan si mye om hvordan kontakt med helsepersonell, potensiell medisinering eller behandling kan passe inn i eget liv. Sånn sett kan innspill og deltakelse fra pasienter hjelpe folk til å bli mer effektive i sin egen behandling og omsorg som videre bidrar til et mer bærekraftig helsevesen. For det andre forventer vi at informerte og involverte pasienter henger sammen med bedre pasient- og helseopplevelser. Og for det tredje er det nye forventninger til samskaping både i design og helse. På samme måte som design opplever et paradigmeskift fra "design for" til "design med" har også helsevesenet gått fra paternalistiske modeller hvor helsepersonell tar alle valg og beslutninger for pasienter til et samarbeidsforhold der løsninger i større grad dannes i felleskap.

 

Designprosessen: Menneskeorientert, samskapende og iterativ

Studentene arbeidet i grupper. Vi anbefalte at de fulgte IDEO sin designprosess som kan oversettes til de tre fasene Høre-Skape-Levere (Hear-Create-Deliver). Så langt det lot seg gjøre var det viktig å samarbeide og samskape med relevante aktører og sluttbrukere gjennom hele prosessen. I tillegg skulle studentene bruke pensum og anbefalte toolkits. Samskaping, eller co-design på engelsk, betyr at aktører med ulik bakgrunn og kompetanse utforsker og lager løsninger i fellesskap. Begrepet co-designer brukes her for å referere til ulike aktører som eksempelvis tjenestetilbydere, helsepersonell, pasienter, beboere, familiemedlemmer eller myndigheter – de som jobber sammen med profesjonelle designere for å representere og sikre ivaretakelse av forskjellige fagfelt, perspektiver og erfaringer.

 

I første fase identifiserte og valgte studentene en egen målgruppe. Dette arbeidet skulle baseres på innsikt og pasienthistorier som er publisert og lett tilgjengelig for eksempel via blogger, vlogger, podcaster og dokumentarer kombinert med kvalitative studier og kontakt med en relevant pasientorganisasjon. Videre skulle de foreslå og gjennomføre et sett med brukerorienterte og samskapende metoder for å skaffe dypere forståelse, empati og etisk refleksjon som dermed driver prosessen videre.    

 

I andre fase bearbeidet studentene innsikten ved å analysere, finne mønster og prioritere kategorier. Studentene kunne ta for seg materielle, fysiske, kulturelle og sosiale emner. Underveis jobbet de ut konseptforslag for å imøtekomme prioritert innsikt. Forslagene skulle fremme positive aspekter av "den aktive, informerte og involverte pasienten" og kunne være et produkt, en tjeneste eller et informasjonssystem. Her var det viktig å involvere interessenter og sluttbrukere for å komme opp med relevante konsepter som ivaretar reelle behov.

 

I tredje fase fortsatte studentene med iterasjoner på konseptforslaget basert på samarbeid med aktører og sluttbrukere. På denne måten fikk de forbedret og detaljert forslaget sitt. Studentenes sluttleveranser var et konseptforslag og en rapport som dokumenterte prosessen, viktige funn og forslaget i tillegg til refleksjoner rundt hvordan forslaget bidrar til tilrettelegging av aktive, informerte og involverte pasienter, mulige uheldige konsekvenser, etiske spørsmål, sosiale og praktiske innovasjonspotensialer og designerens rolle i dagens samfunn.

Figur 1: Story Bloqs. Kilde: Gulliksrud, S. M., Kaland, T. C. G., Laverty, M. S., & Ramstad I. S. (2018). Cystic Fibrosis. Facilitating for storytelling. Final report in the course TPD4156 - Design for society. Unpublished manuscript, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway. Published with kind permission.

 

Eksempel på et prosjekt: Story Bloqs – en app som gir nye muligheter for tilpasset historiefortelling om egen sykdom     

Hvordan kan du forklare at du har en kronisk og uhelbredelig sykdom, men at du samtidig er en helt vanlig person? Dette var problemstillingen til gruppen som tok utgangspunkt i personer med sykdommen Cystisk fibrose (CF). Studentene intervjuet blant andre tre likepersoner og ble kjent med deres ulike historier og opplevelser. Gjennom analyse fant studentene at det å bli kjent med, dele og lære av historier til personer med CF var et gjennomgående viktig tema.       

Gruppen jobbet videre med historiefortelling som idé. Konseptet skulle være et kommunikasjonsverktøy som la til rette for historiefortelling for å fremme aktive, informerte og involverte pasienter. Med legobrikker som metafor for et modulbasert og fleksibelt system, ble samskaping og utprøving med likepersoner gjennomført for å sikre relevans og egnethet. Et sett med fargede blokker og stikkord for å representere elementer i en historie ble brukt som prototypingsmateriale. Verktøyet skulle bidra til å sette i gang samtaler med ulike formål.

Figur 2: Prototypingsmateriale. Kilde: Gulliksrud, S. M., Kaland, T. C. G., Laverty, M. S., & Ramstad I. S. (2018). Cystic Fibrosis. Facilitating for storytelling. Final report in the course TPD4156 - Design for society. Unpublished manuscript, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway. Published with kind permission.

 

Se for deg at Finn på 6 år blir invitert i et bursdagsselskap til en ny venn Fredrik. Finn har CF og siden mor ikke kjenner Fredriks foreldre fra før er hun litt nervøs for å ta det opp. Verktøyet skal hjelpe Finns mor med å gi relevant informasjon til Fredriks foreldre på en enkel og informativ måte. For at Finn skal kunne gå i bursdagen og være trygg må moren få formidlet at Finn har CF, at det er en genetisk sykdom og viktige behov som at Finn må vaske hendene sine, ta enzymer, at han kommer til å spise mye fordi han har stor appetitt og at han trenger tid til å spise og for øvrig at Finn er som andre barn. Bildet viser co-designerens oppsett av blokkene som utgjør det som viktig i akkurat denne situasjonen. Andre blokker vil være viktig i kommunikasjon med skolen eller fritidsaktiviteter og oppsettet vil da utvides og endres slik at det er tilpasset den gitte situasjonen. En tråd kunne for eksempel angi konsekvenser ved å ikke imøtekomme Finn sine behov for å bevisstgjøre lærere på skolen dersom nødvendig. Andre co-designere forklarte om situasjoner som var aktuelle for dem, for eksempel treningssituasjoner sammen med andre og nye bekjentskaper.

 

 

Figur 3 (venstre): Storyboard for bursdagsselskap. Kilde: Gulliksrud, S. M., Kaland, T. C. G., Laverty, M. S., & Ramstad I. S. (2018). Cystic Fibrosis. Facilitating for storytelling. Final report in the course TPD4156 - Design for society. Unpublished manuscript, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway. Published with kind permission.

 

Figur 4 (høyre): Storyboard for trening. Kilde: Gulliksrud, S. M., Kaland, T. C. G., Laverty, M. S., & Ramstad I. S. (2018). Cystic Fibrosis. Facilitating for storytelling. Final report in the course TPD4156 - Design for society. Unpublished manuscript, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway. Published with kind permission.

 

Den endelige konseptforslaget er appen «Story Bloqs» som gir nye muligheter for tilpasset historiefortelling om egen sykdom gjennom å dele, lage og browse historier fra andre som er i lignende situasjoner som deg. I utgangspunktet ble den laget for personer med CF, men den kan også være nyttig for mange andre. I appen lager man en historie ved å lage små historiedeler (Blocks) og sette dem sammen i et Storyboard slik at man kan formidle en meningsfull historie eller informasjon som er tilpasset en mottaker. Slike Storyboards kan brukes for å forstå egne tanker og historier for sin egen del, de kan deles med andre via en link eller deles i en database slik at alle som er interessert kan bruke, lære eller bli inspirert av din Storyboard eller dine Blocks.  

 

Hvordan Story Bloqs fremmer positive aspekter av "den aktive, informerte og involverte pasienten"

Story Bloqs legger til rette for å kunne tilpasse sin historie til en spesifikk situasjon eller kontekst. Systemet er designet slik at personer med CF kan velge på hvilken måte de ønsker å forholde seg til andre gjennom å dele en historie eller informasjon. Av og til kan det være snakk om å dele informasjon på en objektiv måte mens i andre tilfeller kan en ha behov for å være mer personlig. Informasjon eller opplevelser kan enkelt deles uten å trenge å møtes ansikt til ansikt. Som en av co-designerne uttrykte det: «Dette ville ha vært en gave for mer private og introverte personer med CF». På denne måten kan appen bidra til økt kunnskap og forståelse fra samfunnet. 

 

Appen åpner for økt bevisstgjøring rundt at personer med CF har flere sider enn kun sykdommen. Her står en fritt til å inkludere hva som måtte passe i en gjengivelse av en historie, eller opplevelse, noe som stimulerer til egen og andres refleksjon. Dette kan føre til at personer med CF blir betraktet ut i fra et mer holistisk syn.

Figur 5: Appen Story Bloqs. Kilde: Gulliksrud, S. M., Kaland, T. C. G., Laverty, M. S., & Ramstad I. S. (2018). Cystic Fibrosis. Facilitating for storytelling. Final report in the course TPD4156 - Design for society. Unpublished manuscript, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway. Published with kind permission.

 

Studentenes refleksjoner rundt metoder og prosess

Studentene har ikke jobbet med en lignende målgruppe tidligere og ble sånn sett utfordret på behandling av potensiell sensitiv informasjon, situasjoner som kan være sårbare og egne antagelser om målgruppens behov. De erfarte også at det var nyttig å prøve ut nye metoder internt for å kunne samskape godt med co-designere. Arbeidet med å lage og jobbe med blokkene er et eksempel på dette. Dette er noe studentene angir at de vil ta med seg videre i nye prosjekter. Brukertesting av den digitale utførelsen ble ikke gjort i dette prosjektet og er noe studentene anbefaler for videre arbeid.    

 

Story Bloqs ble utviklet av designstudentene Siri Margrethe Gulliksrud, Thomas Colin Guo Kaland, Maureen Selina Laverty og Idun Sarre Ramstad sammen med dedikerte co-designere.

Please reload

Our Recent Posts

Please reload

Archive

Please reload

Please reload

Tags