Oppsummering av CCSDI-konferansen 2020

Bilder av: Trond Halvorsen og Marikken Høiseth, SINTEF.

Årets CCSDI-konferanse var den andre i rekken. Med utgangspunkt i den pågående pandemien inviterte klyngen til konferanse med følgende tema: «Fra krise til kreativitet og innovasjon: Hvordan mennesker, helsetjenester og samfunn responderer på globale endringer og betydningen for fremtidens løsninger».

Konferansen ble arrangert 2. november 2020, i hybridformat med mulighet både for fysisk deltakelse på Dokkhuset i Trondheim og via strømming. Rundt 50 personer var fysisk til stede, og omtrent like mange på nett.

Dagen startet med musikalske innslag fra Hadders Orchestra – musikere fra Trøndertun folkehøgskole.

Konferansen ble åpnet av Anita Das, forskningsleder ved SINTEF Digital og prosjektleder for CCSDI, og, Marikken Høiseth, førsteamanuensis ved Institutt for design, NTNU. De ønsket velkommen, fortalte om klyngens formål og aktiviteter så langt, og bakgrunnen for dagens tema: Endringer som vanligvis tar lang tid har blitt tvunget frem eller muliggjort raskt, og konferansen var tenkt som en mulighet til å dele erfaringer, innsikt og bidra til kunnskapsutvikling.

Programmet var tettpakket, med innhold i ulike formater. Tre av presentasjonene var digitale, mens resten av deltakerne var til stede i Trondheim.

Første sesjon tok for seg temaet innovasjon og erfaringer som følge av covid-19, og første innlegg innovative løsninger innen kreftomsorgen, og hvordan pandemien ga en dytt til å tørre å prøve og feile, bli mer effektiv og modig. Therese Høstad, rådgiver i Kreftforeningen, snakket om omleggingen fra oppmøtebaserte til digitale møteplasser, og hvordan en kunne være der for pårørende og pasienter og skape møteplasser selv om brukerne er hjemme. Hanne Hovde Bye, spesialrådgiver i Kreftforeningen, fortalte om Kreftforeningens følgetjeneste, tidligere kalt Kjøretjenesten, som tilbyr gratis transport til og fra kontroller og behandling, basert på frivillig innsats.

Mari Mørkeset Sandbakk, tjenestedesigner ved Helseinnovasjonssenteret, holdt innlegg om Min T2D, en helhetlig og personsentrert tjeneste for diabetesoppfølging på avstand, som utvikles gjennom forskning og tjenestedesign. Hustadvika og Kristiansand kommune er pilotkommuner. Tilbudet har en varighet på 12 uker, og omfatter undersøkelse, aktivitetsplan der deltakerne velger og deltar på aktiviteter som ernæringsskole og fysisk aktivitet, og til slutt evaluering. Erfaringen så langt er at e-læringskurs og digitale gruppesamtaler fungerer for å fylle informasjonsbehovet, men man ser behovet for å møtes fysisk for å utvikle fellesskapsfølelsen, følelsen av tilhørighet og aksept. Målet er å spre tilbudet over hele landet, og man ser overføringsverdi til andre pasientgrupper.

Jarl Reitan, tjenestedesigner ved St. Olavs hospital fortalte om fremtidens digitale, utadvendte sykehus. Han reflekterte over foretakets endring fra å ha et umodent til et proaktivt forhold til innovasjon og det å jobbe med kontinuerlig forbedring, og fortalte om merkevarebygging som en ny utfordring, og arbeidet med å skape et mer utadvendt sykehus som tilrettelegger for aktive og informerte pasienter. Med covid-19 har for eksempel antallet videokonsultasjoner gått i taket. Så langt i 2020 er det gjennomført 31,000 videokonsultasjoner, mot 200 i fjor. Tydelig lederforankring, tidlig valg av verktøy og regionalt samarbeid har gjort St. Olavs gode på dette området, samtidig gjenstår arbeid, for eksempel for å identifisere hvor denne typen konsultasjoner er spesielt godt egnet.

Jonas Asheim, senior designer i Nice Industridesign snakket om hvordan det å jobbe på avstand førte dem nærmere brukeren, om fordeler og ulemper med digital brukerinvolvering. Det er vanskeligere å bygge personlige relasjoner, distraksjonene er flere og en har ikke like god kontroll på stemningen, men med gode workshopregler, god rollefordeling, verktøy-onboarding og ved å ta tiden til hjelp, f.eks. lage en workshop som går over uker eller måneder, kan det gi muligheter for fordypning. Likevel, det er ingenting som slår faktiske møter mellom mennesker.

Anders Melbye, Chief Commercial Officer Checkware, la frem hvordan digitale helsetjenester har gått fra å være «nice to have» til «need to have». Krav til effektivisering og nye måter å jobbe på og tilgang til teknologi gjør tjenesteinnovasjonen mulig. Covid-19 har akselerert behovet for digitale tjenester for behandling og oppfølging av pasienter i hjemme, gjort det til en selvfølge, og vil sannsynligvis akselerere bruken også. Infrastrukturen ligger der, behovet er stort; nå skjer det, mente Melbye.

Etter lunsj med wraps og panna cotta og nye flotte musikalske innslag ved Hadders Orchestra fulgte panelsamtalen «Fra krise til ny hverdag – hvordan opprettholde innovasjonskraften?». Den ble ledet av Merete Rørvik, senior forretningsutvikler SINTEF. Deltakere var Dag Svanæs, professor ved IDI, NTNU, Trude Wikdahl, kommunalsjef i Melhus kommune, Christer Jensen, innovasjonsrådgiver Helse Møre og Romsdal, Heidi Wang, daglig leder i Noen AS, og Ole Andreas Alsos, Instituttleder ved ID, NTNU.

Samtalen var strukturert ut fra tre hovedtema: Innovasjon i vanlig hverdag, i krise og i ny hverdag. Rørvik utfordret deltakerne til å svare på hvorfor innovasjon i helse og omsorg er så krevende, spesielt knyttet til implementering og «bredding» av løsninger: Mye ender i pilotgraven, og en lykkes ikke med å ta ut gevinstene. Deltakerne pekte på aspekter som ulike forståelser av kvalitet, kompleksitet og sikkerhetskritiske systemer, mangel på tid i en hektisk hverdag, mange aktører involvert og organisasjonskulturer som det tar lang tid å endre, behov for arenaer og mandat til å skape nye tjenester sammen.

Så, med covid-19 og tiltakene innført 12. mars ble spillereglene endret. Vi fikk høre fra Dag Svanæs som har markert seg i samfunnsdebatten og sammen med andre etablert nettsiden coronakritikk.no for å bidra til kritikk, synliggjøre ulike syn og fremme åpenhet i samfunnsdebatten. Om en kommune som gikk fra å være styrt av lokalpolitikere til å motta oppdragsbrev, mobilisere frivilligheten og ta i bruk digitale hjelpemidler, og om helseforetak som prioriterte utadvendt innovasjon, det å levere tjenester ute hos pasientene og ble mye mer fleksible; så muligheter.

I siste del av samtalen, innovasjon i ny hverdag, reflekterte deltakerne over hva vi lærer av dette og hvor mye som blir igjen. Kan krisen gi refleksjon og ny forståelse av hva vi holder på med, bidra til andre måter å jobbe med helse på, eller nytenkning rundt innovasjon og utdanning?

Videre fulgte en presentasjon ved Jonathan Romm, designer ved Halogen, som snakket med utgangspunkt i tittelen «Samskaping in progress: Digitale behandlings- og egenbehandlingsplaner.» Han tok for seg et Stimulab-prosjekt med Helsedirektoratet og Norsk Helsenett, fasilitert av Halogen og Rambøll. Målet med prosjektet er helhetlige pasientforløp gjennom å legge til rette for bedre samhandling, basert på at innovasjon innen helse krever samtidig forståelse av behov på individ, tjeneste- og systemnivå. Med utgangspunkt i trippel diamant-prosess og fasene diagnose, mulighetsrom og løsning, beskrev Romm arbeid med intervjuer og analyse, designsprinter og samskaping, og hvordan dette har vært preget av covid-19.

Florencia Aguirre fra EAT og Manuela Aguirre fra Designit og AHO holdt dagens eneste engelske presentasjon, med tittel «Youth driving multi-stakeholder policy innovation: From physical to digital co-creation.» De fortalte om sitt arbeid i EU H2020-prosjektet CO-CREATE, et femårig prosjekt med mål om å forebygge overvekt og fedme blant ungdom. Designit og EAT har ansvar for å utvikle en modell for hvordan ungdom kan engasjere beslutningstakere og næringslivsledere i å bygge på ideer utviklet av ungdom. Også her skapte covid-19 nye utfordringer. En fysisk modell var utviklet da pandemien kom til Europa, og utfordringen bestod i å overføre denne til digitalt format.

Ingrid Berg Johnsen, psykolog og stipendiat ved Kompetansesenteret Tannhelse Midt og Karolinska Institutet, fortalte om hvordan et forprosjekt førte til forskningsprosjektet T-Tbit, om samskaping og tjenesteinnovasjon for trygge barn i tannbehandling. 9-20 % av barn og ungdom og 5-19 % av voksne har tannbehandlingsangst, og i prosjektet utvikles animasjonsfilmer som kan bidra til å gjøre barna tryggere.

Videre presenterte Benedicte Wildhagen, seniorrådgiver for design ved DOGA, StimuLab-ordningen og erfaringer med brukerorientert offentlig innovasjon. StimuLab har eksistert siden 2016. Med et årlig budsjett på 20 millioner skal den være en aktiv tilrettelegger, stimulere til offentlig-privat samarbeid og tilby en metode – trippel diamant, for å jobbe med kompleksitet.

Metoden ble illustrert av Kjersti Bliksås Winsnes, tjenestedesigner ved PWC, som fortalte om «avstandsoppfølging på avstand», et heldigitalt StimuLab-prosjekt for varig endring av helsetjenesten. I samarbeid med Helse Midt-Norge er målet å styrke den totale satsingen på medisinsk avstandsoppfølging i spesialisttjenesten.

Dagen ble avsluttet med pecha kucha og studentpresentsasjoner. Først ut var Vårin Vaskinn, sykepleier, co-Founder i Vilje Bionics og masterstudent ved NTNUs Entreprenørskole. Hun presenterte Vilje Bionics og utviklingen av et motorisert eksoskjelett til pasienter med kraftsvekkelse i arm, med vekt på brukermedvirkning og sitt arbeid med å utforske hvilken metode som er best egnet til å innhente informasjon fra pasienten.

Astrid Vik og Therese Federl, masterstudenter i informatikk ved NTNU, presenterte sitt arbeid med design av en digital tjeneste for barn med tannbehandlingsangst, der målet er å hjelpe barn så de får hjelp der de er.

Merete Bertheau, masterstudent i industriell design ved NTNU, tok pandemien som utgangspunkt og snakket om arbeid med hvordan opplevelser som kafébesøk kan oversettes til digitalt format: Hvordan skape aktiviteter der man føler seg knyttet til mennesker og samfunn i en corona-distansert virkelighet?

Sigrid Nakrem oppsummerte dagen, og hvordan vi hadde fått høre om en krise som har gitt kreativitet og innovasjon, tvunget folk til å snu seg og skape forbedring på nye måter, men der spørsmål om hvordan få dette til å vare og «bredde» innovasjoner gjenstår. Ved hjelp av plattformen Menti fikk alle bidra til oppsummeringen, og pekte på alt fra inspirasjon, faglig påfyll og kunnskap om tjenestedesign til at det var deilig å høre livemusikk og møte folk i tre dimensjoner igjen.